DAGEN ETTER.
Dagen etter
fylt av ingen ting.
Bare dette meningsløse. Hvorfor?
Et sukk fylt av sort fortvilelse.
Så tok de livet av ham, likevel.
I frykt for egne posisjoner.
I frykt for ordene hans.
Han som elsket retten, - og de svake.
Han som ville være et lys i verden.
Dagen etter,
Lyset er slått av.
Bare mørket er tilbake.
Venner i sorg,
de lamslåtte,
fanget i håpløshetens rom.
Dagen etter
gir ingen svar.
Bare smerten står tilbake.
Alt er øde og forlatt.
alt ånder tomhet, -
som dagene før skapelsen.
Dagen etter
er som svart jord.
I jorden ligger et nysådd frø.
«Uten at frøet faller i jorden og dør…»
Dagen etter
bærer, som i tross,
et håp om noe nytt.
Natten skal skifte med dag.
Mørket skal bære fram nytt liv.
Dagen etter
er natten før såkornet spirer.
OEH